HAMMERFALL – Det blir morsomt å komme tilbake til Norge

Oscar og Joacim Fra Svenske Hammerfall er i skrivende stund på Promotionturnè i Europa for å promotere sin nye skive ”Threshold”. Jeg møtte de på Oslo Plaza for å ta en prat. På grunn av en misforståelse hadde jeg ikke fått tilsendt promoen, men en fruktbar samtale ble det allikevel.

 

 

ET: Kan dere begynne med å si noe om den nye skiva?

Oscar: Vi har tatt et naturlig steg fra den forrige plata, som vi pleier å gjøre. Produksjonen er mer energifull og rå enn tidligere, men samtidig klar og tydelig.

 

Joacim: Vi er begge veldig fornøyde med sluttproduktet. Det er virkelig en utrolig bra skive. Det føles som at alle medlemmene har tatt sitt fulle ansvar i studio. Sangmessig synes jeg definitivt at jeg har tatt et skritt videre.

 

ET: Er ikke alltid den nyeste skiva den beste?

Oscar: Jo, men det er fordi vi hele tiden forbedrer det vi har gjort tidligere. Det betyr ikke at de andre skivene er dårligere. Alle skivene vi har gjort er jeg veldig fornøyd med. Vi søker alltid å lage den ypperste Heavy Metal skiva, og nå har vi kommet et steg nærmere. Låtmaterialet på denne skiva er mer variert enn på de tidligere skivene. Vi har lært hvordan vi skriver en skive bedre, vi har lært hvordan man iscenesetter det hele bedre.

Joacim: Samtidig så må vi ikke sitte å sammenligne skivene heller, for da vi skrev Glory To The Brave så var det det ytterste vi kunne gjøre da. Vi kunne ikke ha gjort noe bedre for ti år siden. Siden lærer vi noen ting, med hvert skiveslipp og hver gang vi sitter og skriver også. Og for eksempel, når vi nå har jobbet nesten et år med denne skiva, fra vi begynner å skrive fram til slutten av produksjonen, så er det som et barn, som vår seneste skapelse. Dagen etter vi kom ut av studio var det veldig vanskelig å bedømme det vi hadde gjort. Denne gangen hørte heller ingen på låtene i studio før nest siste kvelden. Vi pleier å lytte med jevne mellomrom for å se hva vi har prestert, men det hadde vi ikke tid til denne gangen.

 

ET: Så det ble dårlig tid i studio?

Joacim: Vi lå etter fra begynnelsen av. Vi var inne et par dager i studio for å legge trommer og bass, og så spilte vi inn ”The Fire Burns Forever” hvorpå vi dro inn til Stockholm og spilte inn en video, og med dette mistet vi en og en halv dag av studiotiden. Dette gjorde ganske mye på slutten.

Oscar: Senere mistet vi mange dager på tekniske problemer. Blant annet kræsjet datamaskinene på grunn av luftkondisjoneringsproblemer. Da hadde vi ikke tid til å lytte på hva vi hadde gjort, vi måtte lytte til instinktene og vi følte instinktivt at det vi har gjort nå er bra.

 

ET: Tror dere at det ble en bedre skive ved at dere måtte jobbe mer fokusert?

Joacim: Det ble en del frustrasjon når vi ikke fikk jobbet, og jeg tror vi vendte denne frustrasjonen til noe positivt.

Oscar: Det ble veldig energirikt på grunn av det, tror jeg. Det var et par ting jeg ikke fikk spilt inn fordi jeg ikke kom på det før det var for sent. Men mest positivt var det helt klart dette med at det ble dårlig tid. Jeg tror ikke skiva hadde låtet så bra om det ikke hadde vært noe stress eller press.

Joacim: Visse dager måtte jeg synge i 6-7 timer heller enn 4-5 timer, og det gjorde faktisk at karakteren på stemme ble endret til det bedre.

 

ET: Skal dere prøve å gjøre noe tilsvarende på neste skive, og prøve å skape et tidspress?

Oscar: Det tror jeg ikke ville funke. Dette var noe som utviklet seg og bare ble verre og verre. Man kan ikke bevisst gi seg selv for lite tid, det skaper bare unødig stress. Jeg var aldri direkte stressa når jeg spilte. Etter hvert sa produsenten til oss at nå har vi lite tid, han er flink til å holde oversikten over sånt.

Joacim: Jeg tror ikke det er bra å ha for mye tid heller, slik at man gjør andre ting på kveldene og utsetter ting til neste dag.

Oscar: Det hadde ikke vært noe problem å skaffe et par dager til, men det er en slags stolthet i å bli ferdig innen den oppsatte tiden.

 

ET: Det blir mye turnevirksomhet framover?

Joacim: Vi begynner i januar neste år. Vi kommer til å gjøre noen ting før det, noen oppvarmingsjobber som vi flyr rundt for å gjøre. Men den offisielle Europa turneen starter 18.januar. Senere blir det sydamerika, Japan og evt. Usa og kanskje en del festivaler til sommeren. Det blir også et tiårsjubileum; det er ti år siden første skiva ble sluppet. Det kommer til å bli et kult år, håper jeg.

Oscar: Vi tenkte jo å begynne i november med turneen, men det er så mange andre band ute å turnerer. Om vi skulle ha startet turneen da, måtte vi spilt dagen etter Iron Maiden i Stockholm, og det er ikke så bra. Det hadde kanskje vært folk på plass da, men at folk skal dra på to konserter, og kjøpe to trøyer, det går ikke. Folk har ikke så mye penger, spesielt ikke den yngre generasjonen. Så vi valgte å utsette turneen. Det skjennes bedre å vente til januar, og få gjort unna ting som må gjøres i mellomtiden. Vi kommer til å turnere nesten hele året.

 

ET: Hvilke land er de største markedene for dere?

Joacim: Sverige og Tyskland. Sverige er et veldig stort marked for Hammerfall, i og med at vi fikk et status-løft med forrige albumet. Selv om salget gikk litt ned, gikk statusen opp.

Oscar: Generelt kan man si at popmusikk og slikt selger mindre enn før, mens ”hårdrocken” holder seg stabil. Vi har spilt på ”Scandinavium” i Gøteborg, som er noe tilsvarende Spektrum i Oslo. Vi er fra Gøteborg og det var en veldig stor greie for oss. Dette og noen andre ting har gjort at Hammerfall har blitt mer kjent blant folk flest. Det er mange som ikke hører på ”hårdrock” men som vet hva Hammerfall er, og det er positivt.

 

ET: Kunne In Flames også ha spilt på Scandinavium?

Oscar: Jeg vet ikke. De har vokst mye de siste par årene, i takt med at ”hårdrocken” har blitt mer populær i Sverige. Jeg tror kanskje at de også kunne spilt på Scandinavium i dag.

 

ET: Jeg innbiller meg at det går ganske bra for dere i Japan.

Joakim: Det er ikke så stort med metal i Japan som folk tror. Folk tar det som en selvfølge at et skandinavisk band gjør det bra i Japan. Men ting endrer seg der også. De er nok i de senere år blitt mer påvirket av det amerikanske markedet enn det europeiske.

Oscar: Det er vanskelig å bedømme det markedet. Vårt salg i Japan har gått ned. Europeisk metal i Japan var mye større for litt over ti år siden. På første halvdel av 90-tallet var det lett å selge et par hundre tusen der om man hadde en bra skive, og turnerte i Japan etc. Slik er det ikke lengre. Det slippes jo så inne i helvete mye skiver også nå for tida. Den stakkars fansen vet ikke hva de skal kjøpe lengre.

 

ET: Jeg føler at det er et veldig stort tilbud innenfor metal nå. Synes dere også det?

Oscar: Ja, det er det. Det finnes veldig mye variasjon, noe som er bra. Det er så mye forskjellig å velge mellom. De fleste band som er ledende innenfor sin sjanger, gjør det de gjør jævlig bra. Om man liker mer enn bare en spesiell stil, så kan det være vanskelig å følge med og høre alle skivene som blir gitt ut. Det går ikke.

Joacim: Det er vanskelig å bedømme en skive i dag slik som man gjorde på åttitallet, på coveret for eksempel. Da kunne man se et cover som var kanonbra, og lytte. I dag kan man lese annonsebilagene som plateselskapene trykker opp hvor det står at ”denne skiva er det beste som har hendt menneskeheten”, og så lytter man på skiva og ser at plateselskapet ljuger. Det er vanskelig å henge med. I dag kan det jo til og med være vanskelig å få lytte på skivene i butikken.

 

ET: Tror dere at mye av det som gis ut i dag heller er produkter enn autentiske skaperverk?

Oscar: Absolutt. Det kommer ut altfor mange skiver og plateselskapene burde ta mer ansvar for kvaliteten på det de slipper ut. Det er ikke lenger slik som det ofte ble gjort på 70- og 80-tallet, at et plateselskap signer et band etter å ha sett bandet live. Da hadde gjerne bandet opparbeidet seg et navn innenfor et visst territorium gjennom live-spilling. Selskapet ga så bandet økonomisk støtte slik at de klarte å gjennomføre sin visjon, og selskapet trodde virkelig på sine artister. Om første skive ikke gikk så bra, så valgte de allikevel å prøve et par skiver til. I dag får selskapene sikkert 200 demoer tilsendt om dagen. I stedet for å signe 25 band burde selskapene heller plukke ut noen få band som de våger å satse litt på. De har lett for å gi opp et band uten å engang ha drevet skikkelig promotion for skivene.

Joacim: Det finnes ingen langsiktig planlegging. Selger ikke et band mye av første skiva, så blir de droppet og karrieren kan være ødelagt. Det er bedre å signe færre band og tenke mer langsiktig; legge opp en plan på 5-6 år og tre skiver. Funker det ikke da, så har man i hvert fall forsøkt. Det er veldig få selskap som jobber på det viset. Det er veldig lett å starte et selskap i dag.

 

ET: Er det billigere nå enn tidligere å få til en bra produksjon?

Joacim: Det kommer an på. Skal man ha en unik produksjon, så koster det. Da må man ha godt utstyr, og en produsent å jobbe med. Vil man ha et standardprodukt som de fleste slipper i dag, så kan man kanskje komme unna med ganske lite.

Oscar: Det er mye enklere nå å lage en god innspilling selv, og det koster ikke lenger like mye.

Joacim: Man kan lage en ProTools eller Cubase produksjon hjemme, men det blir ikke like mye flesk i gitarene.

 

ET: Hvor viktig er tekster og image for dere?

Oscar: det er veldig viktig. Fra første stund så vi at det er helt uaktuelt å hoppe over noen del av det å være et band, slikt som image, sceneshow, tekster. Musikken er det viktigste, og tekstene er også en viktig del av det kreative og skapende. Vi vil presentere et komplett band, vi er ikke bare musikere som vil ha ut vår musikk. Hammerfall er et Heavy Metal band, vi skal ha Heavy Metal klær på oss, det synes vi passer, det finnes ingen anledning til å hoppe over det. Det handler om å presentere bandet på mest mulig profesjonell måte. Vi fikk veldig mye dritt når vi begynte å gå med våre klær, lær var det jo nesten bare Black Metal band som brukte. Vi vil ikke bare ta på oss noen tilfeldige t-skjorter og så avbildes foran et tre. Det gjør jo faktisk Iron Maiden, men de har fortjent retten til å gjøre akkurat hva de vil. Disse tingene er noe vi er beviste på og det spiller en viktig rolle, vi vil presentere det komplette bandet.

 

ET: Noen tror kanskje at dere er veldig selvhøytidelige og alvorlige, men dere virker jo å være veldig ”down to earth” nå når jeg snakker med dere.

(Oscar forsto ikke hva jeg mente med selvhøytidelig, men lurte på om jeg mente noe slikt som ”serious”)

Oscar: Seriøs kan man vel være allikevel, det handler vel mer om at vi vet hva vi vil, og vi driver ikke og eksperimenterer. Vi vet hva vi vil og hva vi er, og da kan vi ha det mye morsommere også. Det har hele tiden vært en av grunnsteinene i bandet. Vi skal ha det morsomt, er det ikke morsomt så gjør vi det ikke. På midten av 90-tallet fantes ikke heavy metal som ny sjanger lengre, det var Running Wild, Helloween, Gamma Ray, Stratovarius, en håndfull band som fortsatt slapp melodiøse ”hårdrock”-skiver. Alt annet var enten alternativt eller ekstremt/aggressivt. Da tenkte vi at vi skal gjøre noe som vi tror på, som vi vil, og den gløden, den følelsen har aldri forsvunnet. Det er den gløden vi har basert allting på. Da spiller alt annet ingen rolle. Vi gjør vår greie og står bak det 100 prosent. Da får det som skjer, skje.

 

ET: På grunn av imaget deres så kan nok enkelte folk lage seg noen rare fantasier om hvordan dere er som personer.

Oscar: Jeg skjønner hva du mener, men jeg kan ikke svare på det. Men som sagt, det handler om å ha det morsomt. Vi er ganske barnslige som personer, som jeg tror man til en viss grad må være om man skal være ”hårdrockare” på heltid.

Joacim: Det er viktig å ha litt distanse til det vi gjør.

Oscar: Ja, selvdistanse er viktig.

Joacim: Ellers hadde det blitt feil, ganske phony. Men samtidig så er jo dette med image utrolig viktig, særlig live. Vi gjør vår type Heavy Metal akkurat slik vi vil at det skal gjøres. Vi har vokst opp med 80-tallet. Vi fører videre noen ting, og i en periode på 90-tallet var det dødt, det var jo nesten ingen som spilte Heavy Metal lengre. Men vi kjørte på. Til og med før Hammerfall, da vi spilte i andre band, gikk vi med ”turnerings-rustning” på scenen, og det så phony ut. Folk lo, men samme det, vi ville gjøre det. Det er det som er viktig. Hva disse menneskene driver med nå, vil jeg ikke engang kommentere.

 

ET: Vil dere si at dere driver med underholdning, eller er den betegnelsen nedsettende; det dere driver med er høyere enn underholdning?

Oscar: Jeg synes det absolutt er underholdning. Går man på konsert skal man bli underholdt. På skive har man noe man vil uttrykke, med musikken og tekster og slikt. Live skal det være kult, folk skal ha det gøy og nyte opplevelsen, gjerne skrike og klappe og synge med og slikt. Det gir et bra utbytte og det gir et stort kick for oss. Da blir helheten bedre. Det er absolutt underholdning det handler om.

 

ET: Men det er kanskje underholdning på et litt høyere plan enn mye av det man ellers ser på som underholdning?

Oscar: Jeg vet da faen. Det er noe som andre får analysere. Det er vanskelig å si. Vi gjør det vi gjør, på vår måte. Om det er på et høyere plan, hvem bryr seg?

Joacim: Det kommer jo også an på den som lytter. For mange som jobber fra åtte til fire og kommer hjem og er kjempetrøtte, så er jo musikk også en form for avslapning; å bare legge seg på sofaen og sette på en favorittplate og forsvinne, koble ut verden. Det er musikk for meg, å bare forsvinne. Det er som et soundtrack til ditt liv. Mange liker å ha på noe musikk i bakgrunnen, f.eks når de lager mat. En metal-plate er ikke for å sette på i bakgrunnen når man lager mat. Man må komme inn i musikken, og på den måten komme inn i en slags transe.

 

ET: Dere synger en del om tempelriddere. Er dere et kristent band?

Joacim: absolutt ikke.

Oscar: Nei, det har ikke noe med det å gjøre.

Joacim: Vi synger om å være Templars of Heavy Metal, og med korstog så handler det om å være ute for å spre ordet om Heavy Metal.

Oscar: På en mer vennlig måte. Politikk og religion har ingenting med Hammerfall eller ”Hårdrock” å gjøre slik vi ser det. Det handler mer om individets selvrealisering, at man skal tro på seg selv, og det er bare du som kan forandre ditt liv. Du skal gjøre det som kjennes best, ikke høre på andre.

 

ET: Jeg leste teksten til steel meets steel, og det er hovedsakelig derfor jeg spør om dette med kristendommen. (teksten skildrer korstogene fra en tempelridders synsvinkel)

Oscar: Ja, den sangen er et unntak. Vi omhandler jo mange ting i våre tekster. Steel Meets Steel er en historisk skildring, verker mer eller mindre. Den handler om korstogene på slutten av 1000-tallet.

Jonas: Vi er Templars of Heavy Metal, fanklubben er Templars of Hammerfall, vi forsøker å spre musikken videre, og å spre interessen for Heavy Metal. Men nå kjennes det ikke som vi er på samme korstoget lengre, nå er musikken mer akseptert enn for ti år siden.

 

ET: Jeg leste i tekstene at Future er et ord som går igjen en del. Men så har dere også sangen Remember Yesterday hvor det synges ”Tomorrow never comes”. Har dere noe å si om det?

Joacim: Noe av teksten fra Remember Yesterday ble inspirert av noe jeg leste på en brodert ”vegg-bunad” på båten fra Danmark til Gøteborg. Det sto på svensk ”husk gårsdagen, tenk på morgendagen, men lev i dag”. Så tenkte jeg ”jævlig bra sagt det her”. Angående future så synes jeg det er kult å leke med tankene om hva som kommer til å skje lengre fram i tid, og å skape scenarier. Alt handler om din egen fantasi. Men det er ikke ”sånn her og sånn her blir det”, det er ikke noe konkret jeg kommer fram til. Det eneste som setter grenser er din egen fantasi. Om noen andre ikke skjønner det, så spiller det ingen rolle. Jeg forsto i hvert fall hva det betydde da jeg skrev det. (jeg vet ikke om Joacim uttaler seg spesifikt om Remember Yesterday eller om å skrive tekster generelt)

 

ET: Åssen vil dere definere Heavy Metal?

Oscar: det går ikke an å si med ord, det er først og fremst en følelse. Man kan referere til noen band, men mange band passer under benevnelsen Heavy Metal. Det er vanskelig å si hva det er for noe. Hør på skiva så kanskje du kommer til innsikt.

 

ET: Har dere noe dere vil si avslutningsvis?

Oscar: Det blir morsomt å komme tilbake til Norge. Jeg husker at vi fikk enormt god respons her forrige gang, og at folk også var veldig unge. Jeg hadde trodd at de fleste ville være mellom 25-30 år gamle, men det var ikke slik. Jeg ser fram til Oslo-giget.

Joacim: Det blir bedre og bedre for hver gang. Første gang spilte vi på John Dee, og siden har vi spilt flere ganger på Rockefeller. Det kommer flere og flere fans til konsertene.

Oscar: Jeg håper vi sees på Rockefeller 21. Januar, og har man ikke sett Hammerfall live, så er det på tide!