NORWAY ROCK 2010 – Dag 1 – Kvinesdal

RAMMSUND :
Det er nynorsk-tribute bandet Rammsund som åpner festivalen på hovedscenen. Alle gutta ser ut som om de har vært med i et jordras, svarte og møkkete. Ganske kul effekt. Lyden er god, godt med pyro og røyk på scenen gjør seg mens bandet går gjennom Hjartet Mitt Brenn, Amerika, Du Har Meg, Benzin og andre Rammstein låter på nynorsk. Energisk og kul start på festivalen.

JORN :
Jørn Lande og kumpaner kjører et midtempo set, vil vel si at dette er mer rock enn metal. Jørn har en massiv vokal og bandet er støtt som fjell, rutinerte folk som leverer godlåter fra Jorns katalog.

AIRBOURNE :
Når Airbourne kommer stormende på scenen, skjer det noe med publikum. Det er akkurat som om noe løsner, nå er det fest og alle er invitert! Airbourne er et kaos av energi, entusiasme, baller og no frills rock n’ roll, kjører på fra første stund og holder intensiteten oppe gjennom hele timen de har oss i sitt grep. Gitaristen tar seg en tur ut blant publikum, går over ende med gitaren, hjelpes opp, forsvinner og kommer løpende ut på scenen igjen. Det er en storhet som bor i dette bandet, man blir minnet på hva det var som gjorde at man ble så truffet av rock og heavy metal som ung, utrolig forløsende hardrock av beste sort, kort sagt et ess i ermet fra Norway Rock. Et utmerket band å komme i festivalhumør til!

SAXON  :
Saxon er gamle rever i gamet, med en fartstid på godt over 30 år. Bandet startet i 1976, og som jeg forstår har besetningen vært stort sett uendret i tidens løp. Vokalist Biff Byford med sin karakteristiske stemme synger veldig bra og bandet leverer varene uten noen store overraskelser og avslutter sitt sett med kongelåta "Denim And Leather".

MEGADETH :
Alle jeg snakket med på campen og ved scenen gledet seg stort til Megadeth, meg selv inkludert. Diamond Dave er jo en prominent figur i metallens mytologi, både som ex-Metallica medlem og som sjef i Megadeth med 14 album på samvittigheten.
Det er ganske surrealistisk å stå på et jorde i Kvinesdal av alle steder å se Megadeth, men når man først er så heldig ønsker man seg at bandet har en god dag. Og det har de forsåvidt, det spilles upåklagelig og presist, men Dave klarer dessverre ikke å levere på vokalfronten. Det blir tynt og uten særlig trøkk. Dette er jo trist, siden konserten dras ned mange hakk pga dette, men det kom vel på sett og vis som forventet. Det skal vel litt til å levere den typen sang som Dave er kjent for etter 20 år bak mikrofonen. Uansett veldig gøy å høre Megadeth dra frem hit etter hit som alle fremmøtte gleder seg over å være vitne til.

TWISTED SISTER :
Kveldens ubestridte konger, New York’s schtøggeste sønner/døtre, er et intenst fyrverkeri av et band. Dette er et band som kan ta rotta på hvem som helst, når som helst, hvor som helst! Jeg er helt ovebevist om at Twisted Sister er et av de beste live bandene som finnes på kloden, med samme besetning som de startet opp med tidlig på 80′ tallet! Slå den, de som kan! Lyden er skarp og fin, godt med trøkk uten å miste noen frekvenser, bandet spiller upåklagelig og Dee Snider foruten å være en show mann i en klasse for seg selv, synger vanvittig bra. Mannen er høyt og lavt og over hele scenen og flørter med publikum uten å synge en sur tone gjenom hele konserten.
En hyllest til bandets venn og kollega, den avdøde Ronnie James Dio i form av "Long Live Rock n’ Roll" levert på en dreven og overbevisende måte manifesterte Dee Snider seg som en av rockens vokale ess.
Med låter som "Under The Blade", "Burn In Hell", "You Cant Stop Rock n’ Roll", "I Wanna Rock" er det duket for  masse moro, noe som bandet mener er grunnen til at de fremdeles kan reise verden rundt å spille for tusenvis av mennesker. Å ha det gøy, nyte musikk og dele opplevelsen med gode/gamle/nye venner er ingen dårlig måte å avslutte kvelden på. En utrolig proff oppvisning fra Twisted Sister som fortjener all suksess de kan få!

You cant stop rock and roll!