Av Jørgen Garmann – http://www.musiq.no

Først, hvor gammel var du da Bon Jovi slapp albumet som inneholder perlene ”You Give Love A Bad Name” og ”Living On A Prayer”?

– Da var jeg 7 år og gikk i første klasse. Storesøstera mi fikk ”Slippery When Wet” i kassettutgave til bursdagen sin av noen slektninger, og etter hvert lånte jeg kassetten mer og mer. Og for å si det sånn, så har jeg den ennå. Selv om jeg selvfølgelig for lengst har skaffa meg cd-utgaven.

Har du Bon Jovi-plakat på soverommet fortsatt?
– Jeg må innrømme at jeg aldri har hatt noen Bon Jovi-plakat. Men jeg har Bon Jovi-screensaver på PC’en da – det er jo noe…

Det finnes flere knallaktører fra 1980- og 90-tallet som kunne fortjent tributes. Hvorfor ble det akkurat Bon Jovi?

– Det har selvfølgelig mye med at vi liker Bon Jovi å gjøre. Men det har jo også med å gjøre at vi har veldig stor tro på at et Bon Jovi coverband har et stort kommersielt potensial.

Det finnes mange tributeband i Norge, men jeg vil påstå at ingen av dem har like bredt nedslagsfelt som oss. Et viktig poeng her er at Bon Jovi er et av de få banda som var helter på 80-tallet som har greid å holde det gående hele veien fram til 2006.
De har holdt på sin særegne sound samtidig som de har greid å fornye seg en del, og gitt ut plater nokså jevnlig. Dermed har de holdt på gamle fans, samtidig som de stadig har fått nye. Bon Jovi har fans i alle aldere, med et mulig unntak av pensjonister og barnehagebarn, og det gjør det jo til et veldig takknemlig prosjekt for oss å spille musikken deres.
Til sist hadde vi jo også flaks med at det ikke fantes noen etablerte Bon Jovi band fra før i Norge.
www.onewildnight.no