DREAM THEATER – Systematic Chaos

Det har gått 18 år siden Dream Theater debuterte og henholdsvis 15 og 13 år siden de kritikerroste "Images And Words" og "Awake" ble sluppet. Siden den gang har bandet sluppet en rekke album av høy kvalitet, men ingen som har truffet så bra som de nevnte. Mange fans har nok som meg gledet seg over nye skiver, men allikevel savnet og håpet på et nytt album som kunne matche det aller beste fra de tekniske mestrene. En del hadde vel også som meg begynt å gi opp håpet. Jeg er fullstendig klar over at verken fans eller kritikere kan styre musikalske og skapende genier som dette inn i en bestemt retning. En av dette bandets desiderte styrker har jo nettopp vært deres egenart og evne til å følge egne impulser og innfall. Noe de ikke bare har demonstrert via svært variert utgivelser, men også sine konserter. Mest nevneverdig i så måte er kanskje de legendariske konsertene der bandet valgte å fremføre hele Iron Maidens "Number of the Beast", Metallicas "Master of Puppets" og Pink Floyds "Dark Side of the Moon".

"Systematic Chaos" har gjort alle tvilere til skamme. Ikke bare kan dette albumet måle seg med Dream Theaters ypperste, det er faktisk det aller beste bandet noen gang har sluppet. Her finnes alle elementer som har gitt dette unike bandet sin enorme respekt og status. Kanskje enda viktigere; her finnes nært opptil alt som en virkelig bra teknisk metallskive skal innholde. Festen begynner med en herlig teknisk instrumental åpning på den episke "In the Presence of Enemies – Part 1". Sammen med Part 2, som er skivas åttende og avsluttende spor, er dette et herlig tematisk musikkstykke som virkelig vil tilfredsstille de mest krevende prog tilhengerne. Spor 2, "Forsaken" kan vel betegnes som en typisk Dream Theater låt. Dette er en vakker, svevende, melodiøs og tradisjonelt oppbygd komposisjon med en vidunderlig sårhet og lengselsfyllt stemning. "Constant Motion" var låta som gjorde meg fortapt. Så herlig at musikalske mestere av denne kaliberen tar for seg arven fra tidlig thrash metall og inkorporerer sin egenart. Her kan man dra kjensel på inspirasjoner fra både Metallica og Anthrax. Selvsagt har Dream Theater raffinert stilen og proget den opp mange hakk, men du verden for en herlig energi. Guttas leksjon i foredlet thrash slutter ikke her. Spor 4, "The Dark Eternal Night" tar det hele enda et hakk videre. Her er riffene enda tyngre, vokalen tøffere og drivet enda sterkere. Med "Repentance" blir musikken straks en hel del roligere. Igjen får vi servert Dream Theater fra sitt vakreste og mest svevende. Så følger platas mest groovy låt. "Prophets of War" er en antikrigs sang med fokus på de pågående verdenskonfliktene USA er involvert i. En skikkelig sår ballade hører vel også med på et vellykket Dream Theater album? Det er i alle fall det vi får levert gjennom den 15 minutter lange "The Ministry of Lost Souls". Som nevnt avsluttes "Systematic Chaos" med andre del av den episke "In the Presence of Enemies". Jeg kunne sikkert ha skrevet en hel avhandling om dette musikkstykket og alle de vidunderlige delkomposisjonene, men la meg bare nevne at thrashen igjen dukker opp med full styrke her og at alle i bandet får anledning til å vise seg fra sin aller beste side. Da tror jeg at jeg har sagt mitt. Har du lest dette og velger å ikke kjøpe "Systemtic Chaos" får du selv ta ansvar for ditt eget valg. Personlig ser jeg virkelig frem til neste anledning for å se bandet live for her er det duket for skikkelig trøkk og innføring av nye fremtidige live klassikere.

Som en liten ps; bør jeg vel nevne at spesialutgaven inneholder både en dvd av "The Making of Systematic Chaos" og en 5.1 surround sound versjon av hele albumet.