06.12.2013

SINDRE SKEIE (Rasabasa & Ben Palast)

Av Rune Grande

BlastBeast_SindreSkeie_header_13.jpg

SINDRE SKEIE er en trommeslager med ganske bred bakgrunn. Han er ingen utpreget metaltrommis, men mestrer det likevel bra. Sindre er en kar du finner bak trommene i bandene Rasabasa og Ben Palast og her kommer hans bidrag til The Blast Beast Series.

Hva er det som driver deg som trommis?

Det viktigste for meg i livet er å kunne holde på med det jeg vil selv, og nå er jeg stort sett i en situasjon hvor jeg kan gjøre nettopp dette. Det er et privilegium, noe jeg er fullt klar over, og det driver meg fremover. Siden det som trommis er lett å ende opp med å spille andres musikk, eller med å måtte spille i band man ikke nødvendigvis liker, har jeg tatt saken i egne hender og har nå startet opp studioet Ymir Audio i Vilnius sammen med mine bandkolleger i Rasabasa og dama. Der gjør vi vår egen musikk i tillegg til å jobbe med produksjon og sessionspilling.

Du spiller i en sjanger der både teknikk og hurtighet er viktige ingredienser sammen med groove. Hva mener du er viktigst av de tre?

Jeg er jo i utgangspunktet ikke metaltrommis, og har en ganske bred musikalsk bakgrunn, men uansett sjanger mener jeg at man kommer ingen vei uten å ha god groove, feel, time og frasering som hovedstyrker. Det nytter ikke å henge opp veggpynten uten at grunnmuren er satt. Det gjelder selvfølgelig for alle instrumenter, men det skinner mye lettere igjennom for trommiser, siden vi tross alt utgjør grunnmuren. Vår faktiske jobb er å groove, ikke slå på flest mulig trommer og cymbaler på kortest mulig tid. Jeg føler at mange trommeslagere flyter avgårde oppå resten av musikken i stedet for å ligge i bånn og holde låta på plass. Dette gjelder særlig metaltrommiser, etter min mening, uten at det nødvendigvis har med tempo å gjøre, heller med frasering. Feel og frasering er det som er vanskeligst å lære skikkelig som trommeslager, teknikk og hurtighet kan hvem som helst øve inn hvis de tar tida til bruk.

Hvilken trommeslager har inspirert deg mest opp gjennom årene og hva hadde du sagt til vedkommende om du hadde fått muligheten til å møte denne personen?

Snorre Bergerud og min bror, Jonas Skeie, er personene som har inspirert meg mest opp gjennom årene, både i jobbsammenheng og på privaten. Jeg møtte Snorre i 2006, og vi har siden da spilt og jobba sammen i alle musikalske prosjekter jeg har vært involvert i. Selv om han ikke dasker skinn for egen maskin har han en ekstremt dyp forståelse for trommer, groove og musikk som de fleste trommeslagere og musikere bare kan drømme om. Det er sjeldent vi jobber på et prosjekt uten hverandre. Svært mye av det jeg spiller bak trommene er skrevet av ham og videreført, finpussa og spilt av meg. Trommeslagere jeg har latt meg inspirere av er tidenes største groovemonster, ingen over ingen ved siden av; Tommy Lee fra Mötley Crüe. Fasiten på god rocketromming er å finne på albumet Too Fast For Love, et mesterverk som burde vært pensum for enhver trommeslager. Hvor smart fyren er, og hvor bra Mötley Crüe er som band, er selvfølgelig et kontroversielt tema, men her dreier det seg altså om tromminga hans, og det er utrolig hvor bra feel mannen har. Hva jeg hadde sagt dersom jeg møtte ham? Hadde kanskje skrytt av filmen hans.

Andre trommiser som groover som få er Mike Bordin fra Faith No More, Matt Cameron fra Soundgarden, Gabe Serbian fra Locust, Questlove, Kevin Talley, Mikkey Dee fra Motörhead og King Diamond, Brian Downey fra Thin Lizzy, Abe Cunningham fra Deftones, Craig Nunenmacher fra Crowbar, Chris Pennie fra Dillinger Escape Plan, John Bonham fra Led Zeppelin, Chad Smith fra verdens nest verste band, Red Hot Chili Peppers, og Dave Grohl for å nevne noen. Selv om mannen har spilt altfor lenge i verdens verste band, Slayer, kommer man ikke unna uten å nevne Dave Lombardo. En trommis som virkelig kan å kombinere groove, feel, time og frasering med teknikk og hurtighet. Ellers henter jeg mye inspirasjon fra elektronisk musikk og hip-hop. Her er beatsa ofte laget av personer som ikke er trommeslagere selv. Komponisten har derfor en helt annen innfallsvinkel på trommer og lager beats som en typisk trommeslager aldri ville kommet opp med. I dette tilfellet dreier det seg ikke bare om nyskapende rytmer, men hvordan feelen på rytmene er. Hvor skarp og hi-hat er plassert i forhold til basstromme, dynamikk på de forskjellige slaga, flamming for å få det til å høres seigt og livlig ut, om feelen ligger etter, på eller pusher tempoet - alle slike ting. Fra hip-hop vil jeg trekke frem spesielt Cypress Hill, Blackstreet, Big Boi, Wu-Tang Clan, Tyler, The Creator, og Dr. Dre, mens tyskergutta i Moderat og Apparat driver med elektronisk musikk jeg har latt meg inspirere av den sista tida. Andre elektroniske artister som står høyt opp på lista i denne sammenhengen er Boards Of Canada, DJ Shadow, Burial, Com Truise og Venetian Snares.

BlastBeast_SindreSkeie_2.jpg

Når du bedriver egenøving, synes du systematisk framgang eller full improvisasjon er best?

Spørs hva man har som mål, men dersom målet er å bli en bedre trommeslager på et generelt plan vil jeg si at begge er like viktig. Systematisk fremgang gir merkbare resultater innen kort tid. Øving på improvisasjon er mindre merkbart for en selv, men det gjør at man tenker mer fritt i hvilken som helst musikalsk sammenheng, noe som igjen gir en signatur til egen spilling, i tillegg til at det gir en en mye dypere sekk med triks man kan hente frem i situasjoner hvor man trenger å prøve mange forskjellige ting, som ofte er tilfelle i studio.

Har du forresten noen tips eller "kjerneøvelser" som du liker og har gitt deg mye framgang i spillingen din?

Det viktigste man kan gjøre som trommis, og i livet generelt, er å sette seg konkrete mål, og så jobbe målrettet mot disse målene, uten å vike. Dette er kjerneøvelser nok for en livstid for de aller fleste mennesker, og eneste måten å oppnå resultater på. Når målet er satt velger man ut øvelser som er relevante for det en skal oppnå. Som jeg sannsynligvis har gjort ganske klart tidligere så er groove, feel, time og frasering det jeg er opptatt av, og jeg har derfor hatt god nytte av time-keeping-øvelser for hender og føtter. Sett nytt tempo for hver øving og spill gjennom framlengs og baklengs i følgende rekkefølge, 1 takt på hver note: helnote, trioler helnote, halvnote, trioler halvnote, 4-delsnote, trioler 4-delsnote, 8-delsnote, trioler 8-delsnote, 16-delsnote, trioler 16-delsnote osv. før man tar regla baklengs og helt ned til helnoten igjen. Ellers øver jeg alltid med metronom, selv når jeg spiller fritt.

Hva er viktig for deg når man øver inn nye låter/riff med bandet ditt og har du noe spesielt du gjør eller lytter etter?

Det viktigste er å aldri overspille. Spill det som låta krever, ikke et eneste slag mer. Avhengig av hva som ble skrevet først så bør trommene bygge i rundt vokalmelodien og omvendt. Alle andre instrumenter bygger så rundt disse to elementene. Dersom vokalmelodi allerede er skrevet lytter jeg til den, hvis ikke liker jeg å starte hvert nytt verk med trommer. Når det gjelder metal så fyller gitarene gjerne rollen som vokal fyller i de fleste andre sjangre, men det samme gjelder der, understøtt gitaren, ikke forstyrr den.

Hva mener du er de største utfordringene til extreme trommiser (eller trommiser generelt) og hva kan man best gjøre for å takle dem?

Å skjønne at hurtighet og teknikk alene er verdiløst uten feel, time og frasering. Det hjelper ofte å høre på trommiser som er gode på nettopp disse tingene, og forsøke å analysere hva de gjør, og hvorfor.

BlastBeast_SindreSkeie_3.JPG
(Photo: Justė Urbonavičiūtė)

Håndledd eller fingre? Hel opp eller ned? Og hvorfor?

Jeg kombinerer håndledd og fingre. Kraft fra håndledd, finteknikk med fingre. Hæl opp frem til klubba treffer skinnet, klasker så hælen kraftig og løst ned på pedalbrettet, lar klubba sprette rett av skinnet før jeg henter kraft til neste slag. Slik får man en kraftig, tight og resonant basstrommelyd. Samme greie for hender.

For å kunne bli en såpass god trommeslager som det du er, så må sinnsykt mange treningstimer ha gått med. Synes du det er verdt det nå i dag og har du noen gang tenkt tanken på å slutte?

Alt som er av verdi koster, slik er det også med trommeferdigheter. Jeg har aldri kost meg med eller likt noen form for egenøving annet enn fri spilling, men det er som sagt ikke det eneste man bør øve på. Jeg synes selvfølgelig det er verdt det. Jeg slutter den dagen jeg finner noe mer verdifullt, noe jeg enda har til gode å finne, og som jeg heller ikke er på utkikk etter.

Når du spiller under en konsert, er du 100 % konsentrert om det du skal gjøre eller får du med deg noe av stemningen blant publikum?

Det kommer an på konsertlokalet. Ofte er man blendet av lyskastere fra alle retninger i et ellers bekmørkt rom, men dersom situasjonen tillater det får jeg med meg og kommuniserer så mye som mulig med publikum. Man opptrer tross alt for et publikum.

Er det kostbart å bli trommeslager og hva skal til utenom det som kan kjøpes for penger for å bli en habil og god trommis innen extreme metal?

Koster vel ikke så mye mer enn å drikke seg fra sans og samling to ganger i uka, boliginvesteringer, bil, flatskjerm, og så videre? Folk blunker ikke av å betale 200 kroner for å komme seg inn på puben hver lørdag, så 200 kroner for et nytt trommeskinn burde heller ikke være noe problem. Det dreier seg om prioriteringer, mener jeg.

Det som skal til for å bli en habil og god trommis innen extreme metal er god groove, feel, time og frasering kombinert med hurtighet og teknikk.

BlastBeast_SindreSkeie_4.JPG
(Photo: Justė Urbonavičiūtė)
 
Også litt om utstyr:

Hvilken type skarptype og konfigurasjon liker du best? 12", 13" eller 14"? Og type? Tre, Stål, Messing eller Bronse?

Jeg bruker forskjellige skarptyper og konfigurasjoner alt etter hva musikken jeg spiller krever. Nå om dagen går det mye i Ludwig Black Beauty og en skarp av merket Beverley fra 60-tallet, begge i 14" og stål.

Hvilken type pedal[er] bruker du? Og hvilke "settings" har du funnet ut er best for deg?

Pearl Demon Drive. Midtstreken på begge klubber, medium motstand.

Som alltid er vår avslutning at du skal få lov til å velge nestemann i denne serien om trommeslagere. Velg en trommis og forklar hvorfor han fortjener (!) det?

Jonas Dedekam. Ukjent trommis for allmenheten, mistenker jeg, men helt klart i Norgeseliten innen metal. Hogger hvert slag han spiller i stein, nøyaktig slik en dyktig trommeslager skal gjøre.

 

Photo på headerbildet: Marija Meskovaite

 

 



Andre artikler:


15.02.2015 CHRIS VOLCANO (Abominator)
14.09.2014 FREDDY BOLSØ
22.06.2014 MALY (Trauma)
19.06.2014 KENT SKJEFLO (No Dawn)
19.05.2014 TOM COLLINS (Morgue Orgy)
19.04.2014 BJØRN TORE ERLANDSEN (Aspherium)
16.04.2014 KEN BEDENE (Aborted)
19.03.2014 LUKE BOUTIETTE (Embryonic Devourment)
28.02.2014 AKI VIITALA (Shot at Dawn)
20.02.2014 ERIK RÖJÅS (Claymords)
01.01.2014 JONAS DEDEKAM (Heksed)
06.12.2013 SINDRE SKEIE (Rasabasa & Ben Palast)
27.11.2013 ERIK HÆGGERNES (Sulphur & Bourbon Flame)
25.09.2013 ESPEN HEKTOEN (Chton) - Egen utvikling
20.08.2013 KJETIL HEKTOEN (Enthral) - Viljen til å skape
20.06.2013 ELY (Splice) - The best thing in the world
10.06.2013 LAWRENCE DINAMARCA (Carnal Forge, Loch Vostok) - Happy
08.06.2013 FREDRIK WIDIGS (Rage Nucléaire) - The feeling of satisfaction
19.04.2013 VIDAR LEHMANN (Tellus Requiem & Imperial Deathkult) - Den største lidenskapen
02.04.2013 RONNIE BERGERSTÅHL (Grave) - Live the dream
19.03.2013 HERMAN HOLEN (Condor/Gouge) - Har hørt at kondistrening hjelper
13.03.2013 ED WARBY (Hail of Bullets) - A lifelong desire to hit things
10.03.2013 BEAST DOMINATOR (Finntroll) - Must have technique
07.03.2013 CHRISTIAN HOLM (Nekromantheon) - Har bare hatt én egenøving
01.03.2013 SETH VAN DER LOO (Centurian) - Never write stuff you don't master
22.02.2013 SEBASTIAN HELDT (Neaera) - It is very rewarding
18.02.2013 KRISTIAN VALBO (Obliteration) - Musikken som helhet kommer alltid foran
01.09.2011 ROXY PETRUCCI (Madam X) - That infectious groove
27.07.2011 DANNY WALKER (Exhumed) - Keep up with the times!
30.06.2011 MATT GARFIELD (Mose Giganticus) - ...it's inside of me