OLE A. AUNE – A Dive…

Undergrunns plateselskap finnes det noen av her i Norge og enkelte av dem tilbyr vinyl. Derfor er vårt tredje kapittel i «A Dive…» med utvalgte personer i slike plateselskap. Vårt offer denne gangen er Ole A. Aune fra Terratur Possessions.

Er du en vinylfreak eller foretrekker du det mer moderne formatet CD eller kanskje det enda mer moderne formatet digitale filer?

Helt klart vinyl, har vært helfrelst på formatet siden 1999. I dag, flere tusen vinyler senere, har jeg brukt penger nok til å kjøpe en finere leilighet og vel så det. Verdt hver ei krone! Spiller vinyler så ofte jeg kan, noe som blir ca hver eneste dag.

Må legge til at jeg også handler en god del CD-er nå som det er så billig overalt. Du får jo omtrent kastet CD-er etter deg i disse dager, og for en som ikke laster ned eller bruker Spotify o.l., er det kjekt for å legge inn på Iphone/Ipad und so weiter. Noe trasig å jogge rundt med vinyl, si.

Husker du den aller første skiva du kjøpte for egne penger?

Var på Playtime i Brattørgata, Trondheim, i det herrens glade år 1987. Husker jeg fikk min mor til å kjøpe Iron Maiden – Killers, utelukkende pga coveret. Betalte 19 kr på opphørssalg! Iron Maiden var temmelig store greier for en fem år liten gutt, og Killers er en skive jeg setter høyt den dag i dag. Synd bandet gikk til helvete rett etter den plata, men det er en annen historie.

Hva er det sjeldneste albumet du har i samlinga di?

Det vet jeg ærlig talt ikke. Har ekstremt mye rart i hyllene her, og mye av det er limitert helt nede i 5 kopier, som testpresser av ymse slag og andre såkalte "Die Hard"-utgaver. 

Pantera – Projects In The Jungle original testpress er en plate jeg setter høyt, så sier den.

Inneholder platesamlinga til Ole kun metal, rock og punk? Hva annet kan vi finne i din samling?

Man er temmelig snever om man kun hører på Metal. I hyllene mine finner du alt fra klassisk og Gregorianske korsamlinger, til 80ies synth-pop og Susanne Sundfør. Nå hører jeg sikkert 96% på diverse Metal og 70ies Prog/Rock, men det er godt å veksle litt av og til.

Hvordan lagrer du platesamlinga di? Er den katalogisert, alfabetisert, lagret bort i kasser eller er det bare hulter til bulter?

Ikke kategorisert ettersom jeg setter alle skivene mine like høyt, uansett sjanger, men alfabetisert selvsagt. Ingenting er lagt til tilfeldighetene her, har et temmelig strengt system. Får helt vondt i marg og bein når jeg ser folk som behandler skivene sine som dritt, og stuer dem vekk usystematisk. Grøss.

Favorittalbum ville du ikke nevne. Har du noen skiver som betyr mer for deg enn andre? Hva er i så fall årsaken til at denne eller disse skivene har denne spesielle plassen i brøstkassa til Ole?

Jeg klarer ikke si én bestemt favoritt siden jeg hører på så mye innen mange sjangre, og setter så mange band og plater høyt, men hadde noen holdt en kniv mot strupen måtte jeg sagt Black Sabbath – s/t. Ren magi fra start til slutt, og en skive sjangeren ikke kunne vært foruten. Ellers elsker jeg Maiden for at de ga ut Killers, en skive som fikk meg på rett spor, og Pantera for at jeg oppdaget en brutalitet jeg som 9-åring aldri hadde hørt maken til. Det var bandet som fikk meg til å grave dypere ned i avgrunnen hvor jeg befinner meg den dag i dag. Og Guns! Må ikke glemme Guns N Roses! Hælle måne for et band. Hadde bilder av Guns, Pantera, Maiden og Metallica hengende over hele rommet som liten. Ja faen, Metallica må nevnes! Tror vi må avslutte her, ellers holder jeg det gående resten av kvelden. Tror forøvrig Metallicas fire første var de første kassettene jeg kjøpte for mine egne hardt(?) tjente penger engang i 1992. Kosta 119 kr stk på Innova.

Kan du si noe om denne eller disse skivene? Når oppdaget du den/dem og hvem skal ha skylda for at du oppdaget den/dem?

Har vel streifa innom dette allerede, men mye av skylda for at det fortsatte i Hård Rock-sporet er nok min eldre bror, som introduserte meg for Guns, Metallica og Pantera. Men mens han gikk softere veier, ble det bare mørkere og jævligere for min del, bortsett fra min flørt med lystig Power Metal over en lengre periode på slutten av 90-tallet. Nok om deeeet…

Hva med favorittband? Har du noen der du vil dra frem i lyset?

Er fanatisk Black Sabbath og Pantera fan, legger ikke skjul på det. Har samla hardt på sistnevnte i ca 20 år. Største juvelen i samlingen er nok Phil Anselmos private Platinum Award som han dedikerte til kona si. Hun havna på kjøret etter skilsmissen deres for ca 10 år tilbake, som endte med at hun solgte alle tingene hans på Ebay, haha. Betalte ca 1200 Dollar for den. Møtte EyeHateGod under Inferno Festivalen i Oslo for noen år tilbake hvor jeg kom inn på dette, og da lo de rått. Viser seg at Phil fortsatt er temmelig sur på henne for at hun gjorde det, haha. Pantera er et band som etter min mening aldri har lagd en svak låt, og jeg liker faktisk platene før CFH også. Put that in your pipe and smoke it!

Når det gjelder Black Sabbath så har de noen svin på skogen, men når det er sagt fortjener bandet/Iommi all den ære de kan få for å ha holdt det gående slik de har gjort. Uansett trender og motganger har de alltid levert, og enten det er Ozzy, Dio eller Tony Martin som står bak mikken, har de skapt udødelige klassikere som aldri kommer til å tape seg.  Nei, jeg liker ikke Ian Gillan i Black Sabbath.

Har du hatt gleden av å se ditt/dine favorittband i levende live og/eller møtt folka i bandet/bandene?

Så Black Sabbath i Danmark og Oslo i 2005, og det var enormt begge gangene. Oslo-konserten var nok svakest, men i Danmark var det nesten som å se/høre dem i Paris, 20 Desember 1970. Helt makalaust, og kanskje det største jeg har sett noensinne. Pantera så jeg aldri, argh. Skulle egentlig til Oslo i 2001, men hadde booka tur til Israel med daværende dame et år i forveien. Tenkte jeg kunne se dem senere, men det gikk som vi alle vet, og derfor er daværende dame min ex idag. Hrmf.

Du kommer hjem etter en lang og slitsom arbeidsdag og vil slappe av med litt musikk. Hva vil du mest sannsynlig høre på da?

Tar nok bare det som ligger i spilleren, evt dagens fangst fra postkassa ettersom jeg nesten daglig får nye plater.  Hører på musikk hele dagen på jobb, i bila på vei til og fra jobb, og setter på musikk idet jeg kommer inn døra hjem. Har anlegg på stua, soverom, bad og data/musikkrom, så det står ikke på dét.  Det blir litt musikk i løpet av en dag, kan du si, forstår du far (gammel Eternal-Terror referanse der altså).

Hva var så det siste innkjøpet du gjorde?

Det er himla mye, faktisk. Som tidligere nevnt får jeg nye skiver nesten daglig, men jeg bestilte meg nå nettopp;

Ghost – Year Zero MLP

Little Boy Blues – In The Woodland Of Weir CD

Sam Gopal – Escalator CD

Purson – Rocking Horse EP

…og sist, men ikke minst; Pantera – Reinventing The Steel Gold RIAA Award! Har siklet over Neseblod Records kopi i snart 10 år nå, så det var påtide å endelig få fatt i denne, koste hva det koste vil.

Hvilket innkjøp er du mest fornøyd med?

Iron Maiden – Killers på kassett, som nevnt tidligere. Hadde nok oppdaget Metal uten den, men det var her det hele startet for meg, og det er et kjøp jeg aldri glemmer.

Jeg må bare spørre om dette også; hvilket innkjøp er du minst fornøyd med?

Fikk ikke rent lite sjokk da jeg satte på Iron Maiden – The X Factor. På den tiden likte jeg til en viss grad også Dickinson æraen, og penger hadde jeg ikke mye av. Skrapte sammen penger og handlet skiva, og det er nok per dags dato det største hakasleppet jeg har fått. Verdens største band, uansett sjanger, hadde henta inn en vokalist som rett og slett ikke kunne synge. Grei sjokkfaktor den skiva der. Derav tittelen?

Hva har du i spilleren akkurat nå?

Er frekk nok til å skrive hva jeg har i alle spillerne;

Vinyl-spilleren; Regina Caeli – Gregorian Chant

På Mac’en as we "speak"; Knokkelklang – Avgrunnens Klangverk

iPhone; Down – II: A Bustle In Your Hedgerow

Hvilket forhold har du til førsteutgaver og sånt? Må du ha førsteutgavene eller tar du til takke med re-mastrede reutgivelser?

Jeg er ganske glad i førsteutgaver, og ofte kjøper jeg faktisk både originaler og reutgivelser, men når det er sagt har jeg blitt litt mindre nazi på førsteutgaver, mye pga de infernalske prisene der ute. Er lyden på de nye utgavene bra, kan jeg nøye meg med dem.

Det er delte meninger om live-album. Noen liker dem mens andre mener det ikke blir ekte nok. Hva er din mening om live-album? Hva er i så fall ditt favoritt live-album og hva er så spesielt med dette?

Blir ikke mer ekte enn live, da vel. Foretrekker faktisk konserter på dvd/bluray, men det finnes mange magiske Live-plater der ute, de første jeg kommer på er; Uriah Heep – Live, Alice In Chains – Unplugged, Mayhem – Live In Leipzig, Nazareth – ‘Snaz, Loreena McKennit – Nights From The Alhambra, Deep Purple – California Jam 1974 og Black Sabbath – Paris 1970.

Kvinnfolk og metal. Hvordan er det med kjønnsfordelingen i platesamlinga di? Finner vi mange utgivelser av rene jenteband?

Hehe de som kjenner meg humrer nok litt nå. Jeg har i alle år vært temmelig imot kvinnfolk i band, iallefal Metal-band. Det er så ekstremt lite feminint når jenter headbanger og manner seg på en scene, men jeg har blitt overbevist de siste årene. Det er nok av jenter der ute som gjør en formidabel jobb på sine respektive instrumenter, og jeg nevner følgende band; Purson, Hetroerzen, Gold, Witch Mountain, Antaeus og Behexen. All ære til de banda, og til de damene som holder ut med sjåvinisme over en lav sko.

Vinylskatteinnkreveren står på døra og krever et vinylalbum der og da. Hva vil du tilby ham?

Tenkte umiddelbart på noe Slayer, men kom på at jeg har kvitta meg med alt allerede.

Har åtte Roland Cedermark vinyler stående, og klarer meg sikkert med syv?

Mest sannsynligvis får han rundjuling.

Er det noen spesifikke album du leter etter som du skal ha i samlinga di før du dør?

Faktisk ikke, jeg har alt jeg vil ha og mer til. Har alltid fått tak i ting jeg har lett etter, og akkurat nå er det ingenting jeg kan komme på som jeg absolutt må ha. Flere testpresser av Pantera, kanskje?

Hvem er den heldige som arver herligheten når Ole ikke er mer? Eller skal du ha ekstra stor kiste og ta med deg gullet i grava?

Dette har jeg fundert litt på, faktisk. Har ingen barn, ei heller planer om å få barn, og ingen i familien min har interesse av musikken jeg hører på. Faktisk liker ikke de fleste av mine venner det jeg hører på engang, så det blir vel gitt bort til noen da sikkert? Kanskje jeg kan få vinylene smelta om til et gravkammer? Kunne jeg ha kommet på et kjedeligere svar…?

http://www.terraturpossessions.com/