DIMENSION F3H – Har Ola Dunk problemer med DF3H?

DIMENSION F3H liker jeg godt. To skiver har de kommet med så langt og bandets siste, Does The Pain Excite You?, viste at de har mer å fare med enn bare èn god skive. Nå har de to! Jeg sendte over noen spørsmål til tusenkunstneren Mr. Morfeus og dette er hva jeg fikk ut av ham. Enjoy som Inger Hagerup pleier å si..

ET: Hola Mr. Morfeus, hvordan er ståa om dagen?
M: Ståa er bare bra den. Begynner å se bra resultater av årelang jobbing, så vi kan ikke klage…

ET: Dere er jo aktuelle, og har vært det en stund nå, med albumet «Does The Pain Excite You?», hvordan er dine tanker rundt det nå? Og viktigere, blir du pirret?
M: Hmmm, det er jo tidlig enda til å dra de store slutningene egentlig, jeg aner jo ingenting om salg eller noe som helst, men alt i alt er vi vel ganske godt fornøyde med produktet ihvertfall. Det er utrolig deilig at skiva er ute i det store og det hele, vi begynte vel etterhvert å tvile på om det i det hele tatt kom til å bli noe av. Det pirrer selvsagt noe helt sinnsykt når du får ut ei ny plate, når du faktisk ser det endelige resultatet av noe du har jobbet med i en årrekke, og at du faktisk føler deg rimelig fornøyd med.

 

ET: Det skjedde jo veldig mye rundt «personalet» etter debuten, «Reaping The Worldwinds», hvordan føler du det har påvirket den nye skiva? Og hvordan jobbet du opp mot denne i forhold til debuten?
M: Det har nok påvirket skiva relativt mye. Hovedsaklig trommeprosessen har vært tung å få igjennom, vi har vel byttet trommis 3-4 ganger siden "Reaping..". Det har vel ikke hatt så utrolig mye å si i forhold til den endelige utgivelsesdatoen, men i forhold til innspillingen så har det nok hatt sitt å si ja. Det tar tid å lære seg materialet vi har, jeg er nok ikke så snill mot trommeslagerne, de har stort sett endt opp skadde i enten håndledd eller i ankler og slikt. II(13) spilte jo inn skiva nesten komplett før han måtte gi seg, og til slutt konkluderte vi bare med at programmerte trommer er den endelige løsningen for å få dette på plass. Synes det funker bra selv, og mener vel egentlig at de progga trommene på nyskiva funker bedre enn live-trommingen til Thunderforce på den forrige.
Vi jobbet vel hovedsaklig på samme måte som før, men vi kjørte noe mer fokus på gitarer denne gangen, noe som vel har gjort skiva er endel mer thrashy enn det tidligere materialet. Synthene er der, men ikke fullt så fremtredende som før, men det kommer nok igjen.. kanskje…

 

ET: Hvilke tanker har du om utviklingen til DF3H musikalsk sett? Og på den nye skiva har du tatt over vokalen selv, var dette noe du velvillig gjorde eller måtte du tenke på det over en flaske Jack?
M: Den utviklingen tenker jeg vel kanskje ikke så jævelig mye på. Vi skriver materiale i hytt og skvett, og så blir det å høre om noe av det høres bra ut. Dersom det ikke gjør det så blir det enten helt forkastet, hvis det har et snev av potensiale så blir det gjerne liggende i påvente av en evt inspirasjon til videre utarbeiding. Hvis man ser litt tilbake på de to skivene så er de jo relativt forskjellige, så noe utvikling er det jo å spore, men det er ikke en helt bevisst greie, det kommer mest av seg selv. Selvsagt har det faktum at jeg har tatt over vokalen en god del å si for uttrykket på skiva, jeg er på ingen måte en dundervokalist slik som Nesmoht er, han kan jo synge stort sett hva som helst.
Jeg var nok ikke uvillig til å ta over vokalen, det var jo min ide i det store og det hele, men det krevde ganske nøye overveielse i forhold til Nesmoht sin posisjon i bandet. Ved at jeg tok over den delen ville jo det bety at han måtte gå, og det var en beslutning som var vanskelig å ta, han er tross alt en svært god kompis av meg, heldigvis så er han fortsatt det. Jeg mener i ettertid at det har vært kun til en fordel for bandet, og jeg angrer ikke på det i det hele tatt.

 

ET: Vokalen er jo også en av grunnene til at den nye skiva virker mye råere enn hva debuten gjorde. Var det en intensjon fra din sin side at det skulle bli slik? Og hvordan er det der egentlig, blir du mere sint jo eldre du blir, eller er du stort sett en gladlaks?
M: Hehehe, gladlaks? Jo, i all hovedsak så er jeg vel relativt fornøyd, klager ikke. Det var, om ikke en intensjon som sådan, så var det en "bivirkning" som jeg var fullstendig klar over. Samtidig så synes jeg at låtene funker bra med min vokal, faktisk også de gamle låtene. Det var jo i all hovedsak jeg som skrev melodilinjene til vokalen på "Reaping", og så utbroderte Nesmoht og jeg dem i sammen, gjerne over en Jack eller 5, og det er vel noe av det som gjør at jeg synes det funker greit også i dagens uttrykk.
Jeg blir nok sikkert ikke sintere, det tror jeg ikke, men mye flinkere til å kanalisere sinnet i riktige settinger kanskje. Mye bedre å brøle inn i en mic enn ut i lufta, eller mot en eller annen full fyr som kan klabbe til deg på gata… Samtidig så kan man si at det egentlig er ganske greit å lage aggressiv musikk uten å egentlig være så jævelig aggressiv.
Eller kanskje det er fordi jeg lager aggressiv musikk at jeg ikke er så aggressiv…? Vanskelig det der…

ET: Hvordan ser du på dagens line-up da? Tror du den vil holde eller kommer folk til å falle på hue og ræva ut?
M: Tja, de har jo vært med noen år nå da, begynner egentlig å bli litt lei. Trommisen vår har jo vært med oss i mer enn halvannet år nå, det er jo altfor lenge egentlig, vurderer å sparke han og se etter en ny…
Nei, jeg er jævelig fornøyd med ståa slik den er nå, vi er fire mann som er svært enige om hvordan vi vil at musikken skal låte, Arghamon klager ikke, har ikke vondt noe sted, bortsett fra litt fyllesyke så er han tipp topp, Motvind er vel mer ivrig enn noensinne tror jeg, Mr.Moe er en energibunt han også, men det viktigste synes jeg er at vi alle jobber mot et og samme mål, og det er å gjøre Dimension F3H til et så fett band som overhode mulig. Jeg håper ihvertfall at denne line-up'en holder i lang lang tid fremover.

ET: Mottagelsene har vært blandet etter hva jeg har forstått, hvordan ser du på dette selv? Ser du noen markant forskjell på anmeldelsene innenlands og utenlands? Og før anmeldelsene begynne å strømme på, føler du da noen spenning om hva media rundt om i verden måtte tenke om ditt verk?
M: Ja, det er helt klart stor forskjell på inn- og utland. Vi mottar helt greie omtaler her på berget, uten at det er de helt store høydene på det. Til forskjell så er utlandet så langt nesten utelukkende svært bra, fra svært bra til topp score faktisk, så noe tyder jo på at vi lager musikk som Ola Dunk ikke helt takler. Ikke Herr journalist ihvertfall. Men det er samme det egentlig, det er ikke noen angrefrist på omtaler. Hehe.
Det er klart at det følger med en viss spenning i forhold til omtaler. Det har nok en viss innvirkning på platesalg, jeg vet ikke helt hvor mye folk kjøper plater etter poengsummen i en omtale, men at det ihvertfall kan føre til at folk sjekker/ikke sjekker et band, det tror jeg nok, og hvis vi ikke selger plater, så får vi heller ikke gitt ut plater, og så blir det ikke like gøy å spille. Vi sier jo at vi ikke lager musikk for andre folk, og det stemmer det, men det betyr jo ikke at vi ikke synes det er fett at andre folk liker det vi gjør.

 

 

ET: Tekstene denne gangen er jo litt spennende på mange måter, hvordan har du jobbet med dem? Hvordan utformer du en tekst og hva føler du gjør en tekst god?
M: Det er litt forskjellig egentlig, i all hovedsak så liker jeg ikke å skrive tekster i det store og det hele, men føler at det er så mye av meg i dette bandet at det er litt småfeil å bare dra inn noen 'hvemsomhelst' til å skrive. Jeg har stort sett ikke noen plan for hvordan en tekst skal være, skriver så og si alltid tekst etter at musikken er på plass, sånn hovedsaklig ihvertfall, så det blir å lytte til materialet, og så sette toppkverna igang og se hva som skjer. I enkelte tilfeller har jeg et form for plot sånn halveis i hodet og prøver å skrive noe utifra det. Det er ikke sjeldent at en tekst blir omskrevet både tre og fire ganger før den er klar, og kanskje i et par tilfeller kunne jeg tenkt meg å skrive om litt etter at den faktisk er skrevet også, men jeg tror det alltid vil være slik, man begynner med et tomt ark, og så ser man hva som skjer.

ET: Noen ord om det smakefulle coveret!
M: Hmm, det var noe jeg sleit ganske lenge med å få på plass, såpass lenge at jeg nesten var i ferd med å gi opp, før dette bildet dukket opp på skjermen en gang jeg satt og surfa. Det var nesten for perfekt. MEN, det føltes helt feil å skulle bruke ideen, det ble for plagiat, det måtte bli det ellers måtte jeg finne på noe totalt annerledes. Så jeg kontakta fotografen, ei finsk dame som kaller seg Suzi9mm. Jeg hadde ikke store forhåpningene om å engang få noen tilbakemelding fra henne, men det gjorde jeg gitt, og positiv tilbakemelding som sådan. Kontrakt ble skrevet og pang så var coveret på plass. Litt sprøtt egentlig, etter å ha tenkt frem og tilbake på det i flere år, og så går det plutselig tre dager og ferdig.
Jeg synes bildet passer utrolig bra inn, hovedsaklig til tittellåta, men det beskriver smerte på en måte som er treffende på mange plan. Pluss at det er estetisk pent.

ET: Does The Pain Excite You kom jo på det norske selskapet Dark Essence, hvordan føles det å være der? Hvilke tanker har du om Hammerheart nå i ettertid?
M: Det føles veldig bra akkurat nå, vi er igang igjen etter lang tids leting, og til nå så har DE vist seg som et selskap som er seriøse, noe som gleder oss veldig. Det er fortsatt masse igjen som skal gjøres både av promoarbeide osv, men jeg håper både bandet og DE kan utvikle seg isammen i fremtiden.
Hammerheart er heldigvis en periode av historien som vi nå er ferdige med og har lagt bak oss. De fleste som er litt interessert har vel fått med seg hvordan ståa er rundt dette selskapet, så det er ikke noe som jeg ser noen grunn til å rippe noe mer opp i.

ET: Hvordan er planene videre for Dimension F3H nå da? Blir det mye live? Dere spilte jo blant annet på HOVE festivalen samt en gig i Nederland (?), hvordan var det?
M: Vi håper det ihvertfall. Vi kommer til å gjøre så mye som mulig fremover, så får vi bare se hva som skjer. Det er nå ihvertfall noe vi jobber endel med. Vi har et par giger på plakaten nå, High Voltage feirer 20 år på ClubMaiden nå til fredag, vi skal til Bergen en tur tidlig i oktober, og så får vi se om ikke vi kan komme oss litt sørover i Europa etterhvert også.
Hovefestivalen var fett som faen det, dessverre var det relativt lite folk, men de som var der koste seg da tror jeg. Hub&Heuy festivalen i Holland var faktisk den første utenlandsgigen vår, og det var koselig det, ikke altfor mye folk der heller, men det var fett å spille, god whisky, og kule folk, så vi hadde en knall tur.

ET: En annen ting jeg må nevne er jo Limbonic Art, dere er jo klare med nye skive ganske så snart, hva kan vi forvente av den og blir det årets skive?
M: Det blir en jævelig ekstrem skive i god gammel Limbonic Art ånd, jeg skal ikke si så mye om den nå, for det kommer nok mer enn nok omtale om den om kort tid, men årets skive..? Det er ikke opp til meg å bedømme…

ET: Da har jeg ikke noe mer jeg kan komme på i farta, men du er en klok mann med masse av livserfaring, så del med oss!!!
M: Hehehe… vel, jeg er som et tomt spann for tiden, sånne som deg suger all livsenergien utav meg med en haug spørsmål i hytt og skvett.
Nei, det er vel bare å oppfordre folk til å kjøpe den nye skiva, stikk innom webben vår så er den der, sammen med en skjorte eller tre.. :o)
Vi snakkes!!!