TOM WAHL – A Dive…

Det er ingen tvil om at enkelte personer har større platesamlinger enn de fleste av oss. Derfor er vårt fjerde kapittel i «A Dive…» med utvalgte personer med ekstra store samlinger. Vårt neste offer i denne runden er Tom Wahl fra Trondheim.

At du er en vinylfreak er det vel ingen tvil om. Hva er det med vinyl som gjør at du foretrekker det fremfor de mer plassparende formatene CD og digitale filer?

Nå må det sies at jeg nylig har funnet tilbake til vinylen igjen etter noen år hvor jeg har spilt minimalt med LP-er. Flytta for et par år siden, og da greide jeg selvfølgelig å bøye stiften på platespilleren under flyttinga. Reparasjonen ble nedprioritert, men for et års tid siden så jeg lyset igjen, og fikk reparert spilleren. For et par uker siden flyttet jeg all vinylen opp på stua, og ca tusen CD-er ble pakket ned i esker og satt i boden. Back in business!

Synes vinylen ser mye bedre ut, masse CD-er ser mest ut som rot. Føler rett og slett at CD-er ikke har noe verdi. Så er det mye mer sjarm med å sette på en LP. Vi har også rammet inn noen LP-er og singler som vi pynter stua med også. 

Husker du den aller første skiva du kjøpte for egne penger?

Det var vel "Reign in Blood" med Slayer da den akkurat hadde kommet. Fikk min første lp-spiller i julegave og måtte ha noe spille. Så "Angel of Death" var den første låta jeg spilte på vinyl. Tenke deg ansiktuttrykket på de "voksne" i huset når Tom Araya satte i gang med brølet.

Hva er det sjeldneste albumet du har i samlinga di?

Har vel få skiver som er så veldig sjeldne, ikke at jeg har sjekka så mye. Men Per Bergersen og første Landberk går i alle fall for noen kronasjer har jeg sett. Har aldri samlet så mye pga at det er sjeldent, annet enn kjøpt skiver fordi jeg liker banda.

Inneholder platesamlinga til Tom kun metal? Hva annet kan vi finne i din samling?

Det er mye 80-talls heavy og thrash i samlinga. Priest, Kiss, Maiden, Accept og sånt. Så havnet jeg på 70-talls prog-bølgen, så det er en del standardskiver innen den sjangeren også. Handlet mye brukt en periode, basert kun på cover/bandbilder, så noe skrot finnes nok også. Så samler jeg litt på David Sylvian, kjøper det jeg kommer over der. Nå er jeg på utkikk etter "Aja" med Steely Dan, siste Necros Christos og Accept, så sånn sjangermessig er jeg vel helt ute å kjøre.

Blir det mange besøk på platemesser og bruktbutikker og sånt?

Ikke nå lenger, har så utrolig mye annet å bruke spenn på. Men har tatt litt opp igjen platemessen, og liker å ta en titt innom Big Dipper. Ellers er det eBay som er min greie. Et trykk, så dukker skiva opp i posten noen uker senere, hehe.

Hvordan lagrer du platesamlinga di? Er den katalogisert, alfabetisert, lagret bort i kasser eller er det bare hulter til bulter?

Nå står skivene plassert i en egen seksjon på spisestua, alfabetisering er høyt prioritert.

Bruker du den tradisjonelle blå melkekassen som mange andre vinylsamlere har sine vinyler i?

Nei, jeg har alltid lagret de i en seksjon, nå har jeg en fin en fra IKEA. Jeg har ikke så mange at jeg trenger å bruke en hel kjeller på skivene mine (som enkelte andre jeg vet om, hehe). I alle fall ikke nå når CD-ene har fått foten og blitt forvist til boden.

Forut for dette intervjuet ramset du opp en del album og band som har betydd mye for deg. Vi begynner med de mest kjente skivene først: Judas Priest «Sad Wings of Destiny», Black Sabbath "S/T", Slayer "Reign in Blood", Metallica "Master of Puppets" og Dissection "Storm of the Light’s Bane". Dette er skiver fra 70-, 80- og 90-tallet og det bevitner vel kanskje at du har en ganske vid smak når det kommer til metal. Stemmer det?

Ja, jeg liker mye forskjellig metal; heavy, thrash, doom, black, death. Det jeg ikke liker er sånn happy-metal, styrer for det meste unna all slik tyskmetal, folkmetal, operametal, symfonisk enhjørning/dverg/slott-metal. Det aller meste innen sjangeren progmetal også, selv om der finnes noen unntak. Hm, kanskje jeg er ganske snever allikevel, hehe. Accept er selvfølgelig unntatt regelen om tyskmetal. Knall band.

Når oppdaget du disse bandene og platene og hvem skal ha «skylden» for at du ble bitt av metalmonsteret?

Det startet vel med Kiss og The Kids da jeg var ca åtte år. Husker jo stjerneposene med Kiss-kort, spesielt det hvor Gene Simmons spyttet blod. Så ble det Judas Priest, Mötley Crüe og Iron Maiden. Fikk kopierte kassetter fra et eldre familiemedlem, så jeg hadde automatisk noen års forsprang der.

Fikk "The best of Judas Priest" på kassett ganske tidlig, en samlis med det beste fra de to første skivene. Den samlisen er vel kanskje min favorittskive, men "Sad Wings of Destiny" er helt perfekt. Akkurat slik 70-talls hardrock skal være.

Akkurat Black Sabbath var jeg litt sent ute med å oppdage, var vel 16-17 år før jeg virkelig ble fan. Men siden har vel Black Sabbath med Ozzy vært for hardrock/metal det The Beatles er for all pop/rock. Fasit. Og det hele starter med debuten, som er feilfri.

Slayer har jeg nevt tidligere, tok noen uker før jeg greide å takle den skiva husker jeg. Gikk i niende og digget Metallica, men Slayer var helt unikt syntes jeg. Faens til brutale greier, gikk rundt med walkman og prøvde å få låtene til å sitte. Så var jeg solgt, og etter det var mottoet mitt "jo styggere, jo bedre". Selv om Wehrmacht sin "Shark Attack" dro strikken litt langt, husker jeg. Hadde vel ikke en lignende opplevelse før jeg hørte "Altar of Madness" noen år senere. Dæven det var grymt.

Metallica oppdaga jeg via "Ride the Lightning" som jeg fikk av bestemor da vi var på Drugstore. Var vel rundt 1986, jeg fikk den på kassett, mens mitt søskenbarn valgte seg "Battle Hymns". Så spilte vi de kontinuerlig på min monokassettspiller. Tok vel ikke mange dagene før en kassettkopi av "Masters of Puppets" var på plass, og etter det så var Metallica mitt absolutt favorittband frem til svartskiva kom.

Dissection-plata fikk jeg en kassettkopi av fra eks-kona til Dan Swanö, rett fra studio. Det var også en skive som bare var en klassiker fra første lytt. Gir meg gåsehud den dag i dag.

Du nevnte også David Sylvain, Deathspell Omega og nyere Half Moon Run og de er jo også ganske forskjellige, ikke minst musikalsk. Hva er det med disse bandene som gjør at du liker dem så godt?

Jeg er litt sånn småfanatisk fan av David Sylvian, og den eneste artisten jeg kjøper rubbel og bit av. Første gangen jeg hørte Sylvian, så var det bare noe som sa klikk. Stemmen og musikken hans er som hypnose for meg. En inngangsportal til en annen verden, for å si det litt dypt. Det er vel den eneste artisten jeg har litt nerdete forhold til.

Deathspell Omega oppdaget jeg med Paracletus. Skjønte ikke en sjit i starten, og er vel fremdeles ikke sikker på om jeg alltid henger med, hehe. Men fikk plutselig sånn kjempekick på Diabolus Absconditus, Chaining the Katechon og Mass Grave Aesthetics, og nå er det en av mine favoritter innen sjangeren. Fikk tak i den 7lp boksen, så av og til har jeg perioder der det kun er Deahtspell Omega, før hjernen sier nok er nok.

Jeg sjekker ut tilfeldige skiver på Wimp innimellom, når jeg er litt ‘matlei’ musikk og kom tilfeldigvis over Half Moon Run. Debuten deres synes jeg er noe av det beste som har kommet på årevis. En utrolig dyktig gjen med tidløs musikk. Denne spilles ofte i heimen.

Er det noen andre skiver eller band som du vil trekke fram som spesielt gromme?

Mange bra band der ute. Noen andre favorittskiver er i alle fall:

Scorn – Evanescence

Camel – The Snow Goose

Deicide – Deicide

Raison D’etre – Enthralled by the Winds of Loneliness

Steely Dan – Aja

Dead Can Dance har mye fett også.

Ellers går det mye i Necros Christos om dagen, topp death metal. Så venter jeg på å få 3LP’en av Kayo Dot sin "Hubardo" som jeg bestilte før jul! Siste Artificial Brain kan jo også nevnes, ny death metal for de som liker DSO, Gorguts, Ulcerate osv.

Har du hatt gleden av å se alle disse i levende live på en scene?

David Sylvian og Black Sabbath har jeg fått med meg tre ganger nå, så det er jeg fornøyd med. Har fått med meg Slayer, Metallica, Deicide og Dissection også. Ellers så jeg Dead Can Dance i en liten landsby utenfor Firenze i fjor, utendørskonsert i et urgammelt romersk amfi. Dèt var stemning det.

Akkurat nå er det vel Half Moon Run, Annihilator og Testament som er banda jeg har mest lyst til å se live. Da jeg så Annihilator på Wacken, glemte de å spille "Alison Hell", så jeg må få rettet opp det.

Hva med dine egne band; Antidepressive Delivery, Maelström, Exeloume og en haug til? Har du alt der?

Er en rotemikkel når det gjelder mine egne utgivelser. Måtte kjøpe første Exeloume-skiva på iTunes her om dagen, så jeg kunne ha noe å øve etter. Vet det er to innspillinger med Anti-Depressive Delivery som er forsvunnet, aner ikke om de eksisterer i det hele tatt lenger. Litt synd, men hører sjelden på det jeg har gjort selv.

Du kommer hjem etter en lang og slitsom arbeidsdag og vil slappe av med litt musikk. Hva vil du mest sannsynlig høre på da?

Da blir det noe rolig. Mye David Sylvian, en del dark ambient som feks Desiderii Marginis, Raison D’etre og Atrium Carceri. Eller Bohren & Der Club of Gore, Arve Henriksen, Dead Can Dance, Agnes Obel, Half Moon Run, Camel og Massive Attack.

Hva var så det siste innkjøpet du gjorde?

Tror det var Wolves in the Throne Room med "BBC Session 2011 Anno Domini".

Hvilket innkjøp er du mest fornøyd med?

Aj, det må være når jeg finner en David Sylvian-utgivelse i en eller annen versjon jeg ikke har. Gjerne noe nummerert og signert, hehe. Var også ganske nøgd med å få den DSO-boksen i hus.

Så vet jeg at jeg skal ha den Beatles-boksen med alle skivene, og at jeg kommer til å bli dritfornøyd med den.

Jeg må bare spørre om dette også; hvilket innkjøp er du minst fornøyd med?

Bomkjøp er jo alltid kjipt. Før i tiden når man brukte de siste matpengene på en plate som så fet ut, og så var det bare sjit. Nå om dagen kjøper jeg kun plater som jeg vet jeg liker, skummer fløten med andre ord. Wimp og YouTube blir hyppig brukt til å sjekke ut nye ting, så det er andre tider.

Hva har du i spilleren akkurat nå?

På platespilleren er det "Hope in a Darkened Heart" med Virginia Astley, som jeg bestilte fra Japan, komplett med Obi-strip og det hele. Selvfølgelig noe Sylvian-relatert.

På arbeidsrommet der jeg sitter har jeg akkurat hørt på Necros Christos sine to siste utgivelser, "Mass Grave Aestethic" med DSO og i skrivende stund er det Artificial Brain.

Hvilket forhold har du til førsteutgaver og sånt? Må du ha førsteutgavene eller tar du til takke med re-mastrede reutgivelser?

Sånt sjiter jeg stort sett i, så lenge det gjøres skikkelig. Det er vel dessuten bare å innrømme at det er mange 80-tallsskiver som tjener stort på en re-mastering, så da hender det at det blir dobbelt opp.

I det siste er det blitt veldig populært og både re-utgi og å utgi vinyl i så mange forskjellige farger og versjoner som mulig. Nye Carcass finnes vel i mange og tjue utgaver mens siste Behemoth finnes i 14. Hva er dine tanker rundt dette fenomenet?

Nok en greie jeg sjiter i, men det må være irriterende for de som samler. Så lenge jeg får plata med alle låtene, så er jeg stort sett fornøyd.

Foretrekker du svart vinyl, farget vinyl eller de mer spektakulære splatter-utgavene?

Jeg er en enkel sjel, så svart duger for meg. Men av og til er det kult med både farger og splatter. Fikk nylig tak i en Immolation-plate på splattervinyl fra Jørgen Rødli, og det var stor stas i heimen det. Men til kvardags holder svart i massevis.

Hva med autografer og signerte album? Hva er dine tanker rundt det? Mener du at verdien på skivene øker når de er signerte?

Nei, ikke såfremt det er signert av Elvis, Michael Jackson eller The Beatles, men det kommer vel an på hvem som kjøper. Har plater signert av Metallica, Megadeth, The Great Kat(!) og David Sylvian, uten at jeg betalte noe mer. For meg er det bare en artig bonus.

Det er delte meninger om live-album. Noen liker dem mens andre mener det ikke blir ekte nok. Hva er din mening om live-album?

Det er noen få live-skiver jeg liker, ellers foretrekker jeg stort sett studioversjoner. I dag låter vel liveskivene som studioinnspillinger uansett, med dubba vokal og det hele. Men "Tribute" med Ozzy er et eksempel på hvor bra en liveskiva kan være. Men jeg synes det er flott å se på konserter, spesielt med en øl til.

Kvinnfolk og metal. Hvordan er det med kjønnsfordelingen i platesamlinga di? Finner vi mange utgivelser av rene jenteband?

Oi. Har "Hell hath no Fury" av Rock Godess, der er vel alle damer. Det er vel den eneste, tror jeg. Ble imponert over Ice Age fra Gøteborg også, husker jeg. Men Ottar har vel gitt min platesamling tommelen ned.Greier vel ikke å komme på noen rene jenteband i metalsjangeren som jeg trenger skiver av? Hva skulle det være? Så lenge det er fet musikk, så er det ikke så nøye hvilket kjønn det er. Fikk med meg konserter med både Hedvig Mollestad Trio, Warpaint og St. Vincent på Pstereofestivalen, og alle damene der kunne håndtere gitaren (og andre instrument) like godt som mannfolka. Heia Jo Bench! 

Vinylskatteinnkreveren står på døra og krever et vinylalbum der og da. Hva vil du tilby ham?

En fantastisk flott skive med Enya, eller kanskje noe tysk orgelmusikk fra seksti-tallet? Han hadde vel lagt på dør med uforrettet sak, haha.

Er det noen spesifikke album du leter etter som du skal ha i samlinga di før du dør?

Døgnet har ikke nok timer, og pungen nok spenn til å få med seg alt av musikk, bøker, filmer og serier, så jeg prøver å trykke inn det jeg kan der jeg har mulighet. Ska værra fornøyd med det man har! Men det er alltids en Sylvian-skive jeg mangler.

Hvem er den heldige som arver herligheten når Tom ikke er mer? Eller skal du ha ekstra stor kiste og ta med deg gullet i grava?

Samboeren får selge skivene på Finn og gi pengene til et veldedig formål. Bare hun ikke selger gitarene mine for billig!

 

Tidligere platesamlingdykk….